Kirurgi

Dersom drektighet ikke er ønskelig anbefales kastrering, men dette menes et bukinngrep hvor livmor og eggstokker fjernes, og katten ikke er reproduksjonsdyktig lenger.

Vi fraråder bruk av p-piller til katt. Grunnen til dette er at utekatter ikke alltid kommer inn til tidspunktet hvor medikament skal gis, samt at de ofte klarer å spytte ut igjen tablettene. Disse forhold kan gi uønskede og unormale drektigheter. P-pillebruk kan gi katten alvorlige bivirkninger i form av hormonforstyrrelser (inkludert diabetes), jursvulster og sykdomstilstander i livmor.

Katten bør være minst 4 mnd eller 2,5 kg før kastrering. Kastrasjon før første løpetid vil minimere risiko for å utvikle jursvulster. Dersom katten har rukket å bli fertil før kastering, anbefaler vi at den utføres mellom to løpetider.

Ved ankomst til klinikk vil vi gjøre en undersøkelse av katten, deretter gis bedøvelse. Operasjonsfeltet barberes, vaskes og sprites. Vi lager et snitt i midtlinjen av buken
for deretter å fjerne livmor og eggstokker. Buken sys med innvendige sting som ikke skal fjernes. I etterkant av operasjonen får du med deg et infoskriv om spesielle hensyn å ta, samt smertestillende tabletter. Katten må bruke body og holdes inne i 10-12 dager. Vi anbefaler spesialfôr for kastrerte katter for å hindre utvikling av overvekt. Vi anbefaler at du ID-merker katten samtidig som kastrering.

I Norge utfører vi ikke rutinemessig kastrasjon av hannhund da dette ikke er i tråd med dyrevernloven. Dette innebærer at kastrasjon må ha en forsvarlig grunn utifra dyrets helse. De vanligste årsakene til kastrering av hannhund i Norge i dag er testikkelsvulster, betennelse i prostata, kryptorkisme (kun en testikkel nede i pungen), diabetes og adferdsproblematikk. Her vurderer vi hva som er best i hvert enkelt tilfelle.

Et alternativ til kirurgisk kastrering er kjemisk kastrering hvor man setter en liten hormonchip i nakken på hunden.

Ved kastering har man en økt risiko for overvekt, endret pelskvalitet og inkontinens (1%).

I Norge utfører vi ikke rutinemessig kastrasjon av tispe da dette ikke er i tråd med dyrevernloven. Dette innebærer at kastrasjon må ha en forsvarlig grunn utifra dyrets helse. De vanligste årsakene til kastrering av tispe i Norge i dag er livmorbetennelse, svulster i livmor/eggstokker, eggstokkcyster, problemer ifht hormonpåvirkning, innbilt drektighet og forlenget blødning ved løpetid. Kastrering kan også utføres kjemisk. Vi vurderer hvert tilfelle for seg selv.

Ved kastering har man en økt risiko for overvekt, endret pelskvalitet og inkontinens (10%).

Det første vi gjør med en hudsvulst er å vurdere størrelse, beliggenhet, form og fasthet, samt dyrets generelle allmenntilstand og symptombilde. Deretter vil vi undersøke om den er godartet eller ondartet, dette for å vite hvor mye av svulsten og området rundt vi må «skrelle av», samt hvor stor sannsynlighet det er at svulsten har spredd seg til indre organer. Dette gjøres ved å ta en biopsi. Dersom biopsien viser at svulsten er ondartet, anbefaler vi alltid en «staging» før operasjon, og med dette menes ytterligere undersøkelser for å avgjøre om svulsten har spredd seg. Ofte innebærer dette fulle blodprøver, røntgen og ultralyd.

Hormonpåvirkning er den viktigste årsaken til utvikling av jursvulster, og ettersom vi har en lov i Norge imot unødvendige kirurgiske inngrep, er svært få hunder i Norge steriliserte. Dette innebærer at vi har en høy forekomst av jursvulster hos hund, og ca halvparten av disse er ondartede. Hos katt er ca 90 % av jursvulstene ondartet, og disse sees ofte på katter som er steriliserte sent, ellers om har stått på p-piller.

Dersom ditt dyr kommer til oss med en jursvulst, vil vi ta en nøye klinisk undersøkelse, forhistorie og vurdering av allmenntilstand. Vi vil deretter vurdere kulens størrelse og beliggenhet. I noen tilfeller er det nok å operere bort kun selve svulsten, i andre tilfeller selve jurkjertelen med svulsten, eller i verste fall hele jurlisten. Vi anbefaler sjelden biopsier av kulen før operasjon, da disse ikke gir sikre svar, og operasjon ansees som den beste løsningen. Vi anbefaler at svulsten sendes inn til laboratorie etter operasjon for å vurdere alvorlighetsgrad og prognose. Jo mindre kulen er, jo bedre er prognosen. Det er derfor viktig at du kommer til oss så fort kulen oppdages.

Før operasjon anbefales blodprøver og røntgen av brysthule, i noen tilfeller også ultralyd av buk. Dette for å undersøke om det finnes tegn til at svulsten har spredd seg.

Vi utfører flere øyeoperasjoner hos oss.

Dersom ditt dyr har en sykdomstilstand som gjør til at øyet ikke kan reddes, kan vi utføre enukleasjon (fjerning av øyeeplet.)

Vi opererer også cherry eye, kuler i øyelokk og entropion.

Fjerning av milt (splenektomi ) utføres oftest i sammenheng med funn av svulstvev i milten. Den typiske pasient er da en stor-raset hund (schafer, labrador, golden retriever) med vage symptomer som slapphet, anoreksi, oppkast, diare. Ved ankomst på klinikken gjør vi en nøye klinisk undersøkelse, ultralyd buk, røntgen av buk- og brysthule og blodprøver. Disse undersøkelsene gjøres for å avgjøre om det finnes tegn til at svulsten har spredd seg til andre organer. Noen hunder kommer inn akutt syke med stor buk og kraftige blødninger fra svulstene i milten, for å overleve er disse hundene avhengige av en akuttoperasjon.

Dersom svulsten er godartet vil kirurgi være kurativt. Ca 2/3 av svulstene i milten er ondartete, og 2/3 av disse igjen vil være hemangiosarkom. Sistnevnte medfører at hunden ofte kun har 2-3 mnd levetid igjen etter operasjon. For å avgjøre alvorlighetsgrad og prognose anbefaler vi alltid at biopsi av milten sendes inn etter operasjon.

Fjerning av milt utføres også ved store traumer eller i sammenheng med magedreining.

Enkelte ganger lar det seg ikke gjøre å reparere en skade på tilfredsstillende måte, for eksempel grunnet kreft eller store traumer. Da er amputasjon det beste alternativet. Vi utfører både klo- og haleamputasjon hos oss.

Enkelte ganger går ikke fødselsforløpet som det skal. Hos hund kan dette skyldes flere årsaker som lite antall valper, store valper, døde valper, feilstillinger, bekkenavvik hos tispe, høy alder hos tispe og dårlige rier. Kontakt alltid veterinær dersom:

• Det kommer grønnlig utflod uten produktivitet, og det ikke kommer valper innen 2 timer.
• Det har kommet blank utflod for 2-3 timer siden, men ingen valper.
• Tispen har hatt svake rier i 2-4 timer uten at det har kommet valper.
• Tispen har hatt sterke rier i 20-30 minutter uten at noe skjer.
• Det går mer enn 2 timer imellom valpene.
• Dersom tispen har vært i fødsel i mer enn 12 timer.

Livmorbetennelse skyldes en kombinasjon av hormonelle og bakterielle forhold, og forekommer ofte hos middelaldrende til eldre dyr. Hos hund opptrer tilstanden ofte mellom 2 uker til 2 måneder etter løpetid.

Vi skiller mellom åpen og lukket livmorbetennelse. Ved en åpen livmorbetennelse vil man observere at puss kommer ut fra skjeden. Ved lukket livmorbetennelse samles puss i livmoren slik at den blir stor og utspilt.

Livmorbetennelse kan både komme snikende og svært akutt. De vanligste symptomene er økt drikke- og tisselyst, slapphet, feber, nedsatt matlyst, oppkast og diare, utspilt buk og stiv gange.

Ved ankomst til klinikk vil vi gjøre en generell klinisk undersøkelse, ultralyd og blodprøver. Ved operasjon fjernes livmor og eggstokker i sin helhet. Dersom tilstanden ikke behandles kan livmoren sprekke og dyret få blodforgiftning.

Med fremmedlegeme menes at dyret har spist gjenstander som setter seg fast i mage- og tarmkanal. Dette vil hindre normal fordøyelse og passasje i tarm, i tillegg til å gi sirkulasjonsforstyrrelser.

De vanligste symptomene ved fremmedlegeme er oppkast, nedsatt matlyst, feber, slapphet og buksmerter. Noen dyr har diare, andre har ingen avføring.

Ved ankomst til klinikk vil vi gjøre en generell vurdering av dyrets almenntilstand, blodprøver og røntgen av buk. Ofte foretas en kontrastrøntgenstudie for å vurdere hvor fremmedlegemet sitter og graden av passasje. I noen tilfeller kan tilstanden behandles medisinsk med væske og parafin. Dersom tilstanden ikke lar seg løse medisinsk utføres en fremmedlegemeoperasjon hvor man går inn i buk og fjerner fremmedlegemet ved operasjon I alvorlige tilfeller må også deler av tarmen fjernes.

Den typiske pasient med urinstein har blod i urin og er lettere utsatt for urinveisinfeksjoner. Dyret kan tisse inne, tisse ofte og vise smerte ved urinering. Dersom steinene setter seg fast i urinrøret vil den blokkere for urinstrømmen og blæren blir full, dette er en livstruende, smertefull og akutt tilstand hvor dyret forsøker å urinere uten hell.

Dersom steinene er for store til å skylles ut med kateter, og ei heller kan løses opp med fôr utføres en cystotomi hvor man går inn i blæren og fjerner steinene. Både hund og katt er utsatt for urinstein.